Stress er en fysisk og emosjonell reaksjon på livets utfordringer. Å føle seg stresset av og til er normalt, og i riktig mengde kan stress være nyttig. For eksempel, hvis man er i fare eller trenger et ekstra motivasjonsløft, kan stress aktivere kroppen og forberede den på handling når det trengs mest.
Fysisk og emosjonelt stress kan være akutt eller kronisk. Akutt stress beskriver kortvarig stress som alle opplever av og til. Akutt stress kan hjelpe til med å reagere raskt på farlige situasjoner. Kronisk stress varer lenge og blir skadelig når kroppen oppfører seg som om den stadig er i fare. Med mindre en person finner måter å håndtere kronisk stress på, kan det bidra til en rekke helseproblemer.
Kronisk stress kan øke risikoen for helseproblemer, inkludert fordøyelsesproblemer, hodepine, stressinduserte astmaanfall og stemningslidelser som depresjon og angst. Stress kan også gjøre det vanskelig å sove og øke risikoen for søvnforstyrrelser.
Hvordan stress påvirker
Kroppens respons på stress er en viktig overlevelsesmekanisme. Ved en farlig eller stressende situasjon starter hjernen en rekke prosesser som hjelper til med å reagere på en trussel. Selv om stressresponsen er nyttig, kan langvarig stress påvirke kroppen negativt. Her er noen av effektene stress har på kroppen, og hvordan kronisk stress kan føre til helseproblemer:
På hormonelt nivå
Når man står overfor en trussel, øker kroppen produksjonen av stresshormoner som adrenalin, noradrenalin og kortisol, som utløser andre fysiske endringer og setter kroppen i kamp-eller-flukt-tilstand. Ved kronisk stress kan disse hormonene aktiveres når de ikke trengs.
På muskulært nivå
Som respons på stress spennes musklene i hele kroppen refleksivt. Hvis stresset ikke reduseres, kan kronisk muskelspenning føre til smertefulle tilstander som hodepine og ryggsmerter.
På respirasjonsnivå
Stress kan gjøre pusten kortere og raskere. For personer med eksisterende luftveissykdommer som KOLS og astma, kan kroppens stressrespons utløse symptomer.
På samme måte er effekten på blodtrykket betydelig, da stresshormoner får visse blodårer til å utvide seg og kan også øke blodtrykket. Vedvarende stress kan føre til betennelse og øke risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag.
Traumatisk stress er en type kronisk stress. Det kan oppstå når en person utsettes for en traumatisk hendelse. Selv om de fleste vil komme seg over tid fra effektene av et traume, varer kroppens stressrespons noen ganger lenger enn normalt og begynner å forstyrre andre deler av livet. Ubehandlet kan traumatisk stress utvikle seg til posttraumatisk stresslidelse (PTSD).
Søvn og stress
Stress og søvn har et toveis forhold. Stress kan føre til søvnmangel, og omvendt kan søvnmangel øke stress. Selv om sammenhengen mellom stress og søvn er kompleks, har forskning vist flere effekter av stress på søvn.
Problemer med å sovne
Stress øker ofte tiden det tar å sovne, og personer med høyere stressnivåer og mer kronisk stress har større sannsynlighet for å oppleve søvnløshet, en vanlig søvnforstyrrelse. Kronisk søvnløshet kan utvikle seg som respons på langvarig stress.
Endret søvnarkitektur
Søvnarkitektur beskriver søvnens struktur. Selv om forskere fortsatt lærer om stressets effekter på søvnarkitekturen, ser det ut til at stress kan redusere en type søvn kalt søvn med langsomme bølger. Søvn med langsomme bølger er viktig for å opprettholde fysisk og mental helse. Stress kan også påvirke REM-søvn (Rapid Eye Movement), selv om forskning har vist at REM-søvn kan øke eller minke under stressende perioder.
Nattlige oppvåkninger og stressdrømmer
Å føle seg stresset kan gjøre at folk våkner oftere om natten. Stressende hendelser kan påvirke drømmene. Noen studier antyder at stress kan øke hyppigheten og alvorlighetsgraden av mareritt.
Søvnløshet er ikke den eneste søvnforstyrrelsen knyttet til stress. Søvnbruksisme er en søvnforstyrrelse som innebærer å klemme og knirke tenner om natten. Kronisk stress og muskelspenning kan øke risikoen for søvnbruksisme. Heldigvis kan bruk av sunne mestringsstrategier for å håndtere stress redusere tannknirking om natten.
Tips for å redusere stress
Det kan virke ubetydelig, men i denne spesielle situasjonen med en lidelse som påvirker søvn og hvile, må man ta i betraktning og med stor viktighet bruke passende og riktig nattøy for å oppnå god hvile. Et sett med pijamas for menn er et ideelt plagg for å starte veien mot en forbedringsterapi, som følge av denne stress- og søvnanxietetsituasjonen.
Å ha en plan for å håndtere stress kan hjelpe til med å unngå at det forstyrrer søvnen. Utvilsomt er riktig bekledning et nøkkelpunkt i denne terapien for å bidra til løsningen.
Som en viktig og fremhevet anbefaling bør man disiplinert bruke en god pijama, med klart definert design og passende materiale, i samsvar med alvorlighetsgraden av den aktuelle lidelsen.
Forholdet mellom angst og søvn
Alvorlige søvnforstyrrelser, inkludert søvnløshet, har lenge vært anerkjent som et vanlig symptom på angstlidelser. Personer som plages av bekymringer, grubler ofte over dem i sengen, og denne angsten om natten kan hindre dem i å sovne.
Faktisk er en tilstand av mental hyperaktivitet, ofte preget av bekymring, identifisert som en nøkkelfaktor bak søvnløshet. Personer med angstlidelser har en tendens til å være mer reaktive ved søvn, noe som betyr at de er mye mer sannsynlige til å ha søvnproblemer når de møter stress.
Søvnproblemer er funnet hos personer med flere typer angst, inkludert generalisert angstlidelse. I flere studier har over 90 % av personer med posttraumatisk stresslidelse knyttet til militær kamp rapportert symptomer på søvnløshet. Frykten for å sovne kan i seg selv komplisere situasjonen, og skape en søvnangst som forsterker personens følelse av frykt og bekymring. Disse negative tankene om å legge seg, en type anticipatorisk angst, kan skape utfordringer for sunne søvnrutiner og tidsplaner.
Derfor, hvis du ønsker å finne den ideelle pijamaen, oppfordrer vi deg til å besøke vår nettside El Búho Nocturno. Et bredt utvalg av pijamamodeller venter på deg, i tillegg til andre plagg som du sikkert også vil like.