I motebransjen refererer uttrykket fast fashion eller rask mote til klær som, inspirert av ideene presentert under moteshow fra kjente merker, raskt og rimelig gjøres tilgjengelig for forbrukerne med de siste motetrendene. Denne forretningsmodellen for rask mote ble etablert på slutten av 90-tallet og tidlig på 2000-tallet med merker som H&M, Zara, Primark, Topshop og Forever 21.
Rask mote baserer seg på konseptet lavpris-mote, tilgjengelig for alle. Den utnytter også ideen om at for å være moteriktig må man følge de siste trendene. På denne måten oppstår en ond sirkel hvor et plagg går av moten på kort tid.
Noen merker innen rask mote produserer opptil 24 kolleksjoner i året med en produksjonssyklus på to, maks fire uker. Alle ledd i produksjonsprosessen er raske for å minimere kostnader og maksimere fortjeneste.
Hvordan kjenne igjen et merke for rask mote?
Generelt bruker merker innen rask mote materialer av lav kvalitet, noe som gjør at klærne mister formen og blir ødelagt på kort tid. De velger også å produsere i land hvor arbeidskraften er billig og hvor lovverket ikke beskytter arbeiderne.
Produksjonen går veldig raskt. Det går svært kort tid fra en trend vises på catwalken til den er i butikken. Forbrukerne vet at hver kolleksjon ikke varer mer enn to uker i butikken. Derfor vet de også at hvis de ikke kjøper noe de liker med en gang, risikerer de å gå glipp av muligheten.
Egenskapene til et plagg fra rask mote er at det er billig, moteriktig og derfor engangsbruk.
Konsekvenser av rask mote
Forretningsmodellen for rask mote er ikke bærekraftig og har svært høye kostnader for miljøet og menneskeliv.
Rask mote har skapt et giftig system av overproduksjon og forbruk som har gjort motebransjen til en av verdens mest forurensende industrier. Faktisk står motebransjen for 10 % av de globale klimagassutslippene og er den nest største industrien når det gjelder vannforbruk i verden (kilde: FN-miljøprogrammet).
De negative effektene på miljøet skyldes dermed typen rask produksjon, materialene som brukes og mengden klær som produseres.
Bruk av syntetiske stoffer
Merker innen rask mote bruker hovedsakelig syntetiske stoffer som polyester. Produksjonen av polyester bidrar til global oppvarming. I tillegg slipper polyesterstoffer, når de vaskes, ut mikrofibre som havner i avløp og hav, og bidrar til plastforurensning.
Overdreven bruk av naturlige fibre, kjemiske og giftige fargestoffer
Ikke bare bruken av syntetiske fibre, men også store mengder naturlige fibre legger press på miljøet. For å møte etterspørselen importeres bomullsplantasjer til land hvor bomull ikke vokser naturlig, noe som krever store mengder vann og plantevernmidler, noe som påvirker biologisk mangfold, jordkvalitet og legger press på lokalsamfunn.
Konsekvensene for miljøet er også knyttet til bruken av giftige og billige kjemiske fargestoffer som slippes ut i vannløp, og utgjør en fare for helsen til hele lokalsamfunn og dyrene som drikker fra disse vannkildene.
Tekstilavfall
Til slutt oppmuntrer rask mote forbrukerne til å se på klær som engangsbruk; stadig flere plagg kastes, og det genereres store mengder tekstilavfall. Det anslås at hvert sekund sendes en søppelbils lasteplan full av klær til deponi (kilde: Ellen MacArthur Foundation).
Den sosiale påvirkningen av rask mote
Europeiske og amerikanske merker for rask mote produserer i land som India, Kina, Vietnam og Bangladesh, hvor de kan utnytte lokal arbeidskraft maksimalt. Presset for å redusere produksjonskostnader og øke produksjonshastigheten fører til brudd på grunnleggende rettigheter for arbeiderne, som tvinges til å akseptere svært lave lønninger og dårlige arbeidsforhold for å beholde jobbene sine.
Utover miljøet og arbeiderne har rask mote også en negativ innvirkning på forbrukerne ved å fremme ukritisk forbruk og skape en konstant følelse av behov og misnøye.
For å bryte den onde sirkelen av rask mote finnes det flere strategier som fortjener en egen diskusjon. Det første man må gjøre er uansett å endre tankesett, adoptere en minimalistisk tilnærming, eller i det minste begynne å kjøpe mindre. Kjøp mindre, invester i kvalitet fremfor kvantitet, planlegg hva du skal kjøpe basert på livsstil og personlig smak.
Det viktige, som i alle ting, er å ha vilje til å endre seg.
Pysjamas og rask mote
Hvis du trenger en etisk pysjamas eller bærekraftige avslapningsklær, finnes det merker med ultramyke nattklær, hettegensere og joggebukser som har akkurat det du trenger for å hvile og slappe av på en ansvarlig måte uten dårlig samvittighet for å påvirke miljøet indirekte eller bidra til arbeidsutnyttelse.
Det er ingen hemmelighet at omtrent en tredjedel av dagene tilbringer de fleste i dag i nattøy; og med hjemmekontor, ja, så tilbringer man nesten hele dagen i nattøy eller pysjamas.
Derfor er det essensielt å finne det riktige settet med økologiske pysjamaser og avslapningsklær for å føle seg bra, laget på en ansvarlig måte med naturlige fibre fri for giftstoffer. Det er viktig å være klar over at noen økologiske merker for bevisste nattklær og fritidsklær bruker materialer som økologisk bomull og TENCEL™ og produserer plaggene sine i etiske fabrikker eller med rettferdige håndverkskooperativer.
TENCEL™ er et populært stoff valgt av økologiske klesmerker. Det er lett og allsidig, og brukes i alt fra fritidsklær til undertøy, sportsklær og selvfølgelig pysjamas. TENCEL™ er en type rayon, som viskose og modal. Alle disse cellulosefibrene produseres på lignende måte: ved å løse opp trefiber og bruke en spesiell tørkeprosess kalt spinning.
Før tørking blandes treflis med et løsemiddel for å produsere en våt masse. TENCEL™ er bedre for miljøet enn andre lignende stoffer, men ikke like bærekraftig som førsteklasses stoffer som økologisk lin eller resirkulert bomull.
TENCEL™-stoffet er ekstremt allsidig. Avhengig av fibrenes lengde i produksjonen kan det gi forskjellige tykkelser og teksturer. Fra en bomullslignende følelse til en silkeaktig, stoffet passer til et bredt spekter av klær, fra sportsklær til flytende kjoler, spesielt pysjamas.
Ikke nøl, på vår nettside El Búho Nocturno finner du den ideelle pysjamasen.